Uncategorized

Trolltunga

By on oktober 4, 2017

Trolltunga er et fjellutspring på 1100 meter over hevet. rundt 700 meter over Ringedalsvatnet, i Skjeggedal ved Tyssedal i Hordaland. Trolltunga har blitt utrolig populært etter at spektakulære bilder har blitt delt herfra på sosiale medier. I 2017 ventes det hele 150 000 besøkende! Og vi skjønner hvorfor. Det er en utrolig flott fjelltur med en fantastisk utsikt hele veien.

Klassifisert svart

Turen regnes som svært krevende og egner seg best for fjellvante. Den er klassifisert som svart, og er med andre ord en svært krevende tur både fysisk og mentalt. Det er en 2,5 mil tur/retur, en stigning på 1100 høydemeter, og du må påregne 10-12 timer totalt. Vi brukte 9,5 timer (vi hadde godt vær), inkludert 1,5 time ventetid ved Trolltunga for å få tatt det berømte bildet på tuppen. Det kan være over to timer å vente på de aller travleste dagene. Mange velger også å gjøre dette til en todagerstur.

Beskrivelse av merking av stier kan du finne HER

Opp om mårran!

Dagen begynte tidlig da vi skulle gå så langt. Vi kjørte den 15 minutter turen fra campingen i Odda til parkeringen ved Skjeggedal. Herfra går det busser videre opp til parkeringen ved den gamle demningen ved Ringedalsvatnet. Du kan kjøre dit med personbil, men vi kom med campingbil så det var ikke tillatt (vi skjønte det da vi busset oppover på den meget smale og brette veien). Her ligger også den nedlagte Mågelibanen (Mågelibanen ble bygget i 1911-1912 for transport av anleggsfolk og utstyr til fjells i forbindelse med sprengingen av en 600 meter lang tunnel mellom Øvre og Nedre Bersåvatnet).

Ny vei og mer sikkerhet

Nå i 2017 åpnet det en ny vei på det første bratte partiet. De har laget en grusvei, sik at du sparer beina litt i de første kilometerne. Et godt stykke innover har stien også blitt godt utbedret, og de lager en «trapp» av kampesteiner et stykke, mobildekningen er utbedret og det er satt opp to nødbuer i området. Med over 40 redningsaksjoner i 2016, var nok ikke dette en så dum idè. Stien er godt merket, og med så mange besøkende er den også godt synlig. Du skal gå over noe «nakent fjell», og her er det merket med rødt.

Selveste turen

Turen i seg selv er utrolig vakker. Vi var heldige med været denne gangen, og fikk nyte en fantastisk utsikt helt fra første stund. Grusveien opp var en hyggelig overraskelse, da vi ikke hadde fått med oss dette på forhånd. Selv om det er litt kjedelig å gå på grusvei, blir det mer en nok sti å følge videre innover i fjellet. Frozt var så klart med, men slapp å ha med seg kløv denne dagen.

Etter grusveien kom til opp til et myrområde, her har de også gjort en utrolig flott jobb i å rydde stien. Kan bare tenke meg hvor vått og trasig der har vært her tidligere. Dette sparer nok også naturen da man holder seg på stien. Det er laget bruker over bekker, og det er lagt ut steiner over våre partier.

Du går ikke alene på denne turen, her er det folk overalt! Ønsker du ro og fred i fjellet, er ikke dette turen å ta. Men det er såpass lang tur, at vi følte ikke at vi gikk i kø heller. Vi møtte folk av alle folkeslag, og i alle aldre. Størsteparten virket godt forberedt til tur, med gode sko og sekk på ryggen. Men vi møtte også de som ikke var det. Med små tøysko, tynne klær og en plastpose i hånda med nista så ikke særlig behagelig ut. Mange vi møtte slet også med knærne, det er bratt og tidvis veldig hardt underlag, så her kan man støte på problemer. Det er ikke bare å gå ut av bussen og ut på Trolltunga, du må virkelig jobbe for det!

Når du har kommet over myrene dukker det opp et hyttefelt, her er det ikke lov å campe. Stien her er også godt utbedret og nå kommer du til en ny bratt bakke. Oppe i den bratte fjellsiden stod det en diger gravemeskin og laget trapp av store kampesteiner. Imponerende håndverk!! I den bratte bakken, blant 10 000vis av turister jobbes det med steiner i flere tonn klassen. Og en flott trapp blir det!

Slutt på kunstig sti

På toppen av bakken kommer du på det glatte fjellet. Nå er det slutt på hjelpen av utbedret sti, og her må du følge de røde merkene videre. På toppen her er det også kjempefint å ta den første rastepausen, det tar en stund å komme seg hit. Her åpner det se også mer utsikt, og du ser over til Hardangervidda.

Fjelltur

Herfra vil jeg si at den virkelige fjellturen begynner på sti vi er mer vant til. Lett kuppert, snøen ligger fortsatt på enkelte steder og små vann ligger spredt. Det er langt innover, og underveis vil det stå skilt med informasjon over hvor langt du har gått og hvor langt det er igjen. Dette skulle bli veldig deilig på vei hjem, så kunne se at man snart var nede igjen.

Enden er nær

Du har gått i mange timer nå, og du kan ane målet der fremme. Du har kanskje allerede fått en glimt av køen frem til tunga da du på et punkt vil stå ganske parallelt. Men det er fortsatt langt igjen, her blir det mer stein og fjell, og man får litt mer følelse av kødannelser da stien smaler inn mellom knausene. Du vil ikke se Trolltunga før du bare er noen meter fra den, da den ligger litt lengre ned en fjellet den stikker ut ifra.

Flere turistatraksjoner enn Trolltunga

Når du er på tur med en fluffy malamute, blir man selv et «offer» for turister. Det er helt utrolig hvor mange som vil ta bilder sammen med hunden og bare av den. Vi bli nok stoppet av over 50 turister på turen vår, og mens vi ventet på å få tatt bildet på tunga, fikk vi mange nye venner. Det er veldig hyggelig, og man kommer lett i prat med folk fra alle nasjonaliteter. Frozt er en kar som elsker oppmerksomhet, og lar seg ikke vippe av pinnen selv med de mest entusiastiske beundrere. Vi burde begynne å ta betalt for bildet, vi sitter på en gullgruve!

Søppel, og bæsj

Med 150 000 turister er det ikke til å unngå at noen må på do i løpet av de 12 timene på tur. Så vær ops på hvor du spiser lunsjen. Dessverre ble store deler av hjemturen preget av dopapir som kom flyvende i vinden, og det lå avføring bak steiner og kratt. Folk klarer heller ikke å ta med søpla si hjem. Ølflasker, bananskall, matpapir ++++ Det burde ikke være så vanskelig å grave ned «do avfallet»og ta med søpla si hjem! Men ellers en utrolig fin tur altså, og anbefales på det sterkeste 🙂

GOD TUR!

 

Kilder: ut.no, wikipedia,

TAG
RELATED POSTS

LEAVE A COMMENT