Turtips Vintertur

Påskeeventyret som nesten ble avlyst

By on april 28, 2017

På denne turen var også vår kjære «sherpa» og samboer til Lene med. (Rune)

Påsken nærmet seg med stormskritt og planlegging av årets påsketur var allerede godt i gang. Vi hadde i flere uker studert kart, fulgt med på skredvarsler og hvor i landet vi kunne finne den beste snøkvaliteten for en langhelg i fjellet.

Vi drømte oss bort til lange hardangervidder og spennende daler og topper i Trollheimen. Vi tenkte langt, og vi tenkte stort. Fra øst og vest, til nord og sør. Jo mer vi tenkte jo mer forvirret ble vi. Kom vi noen gang til å finne en tur? Etter mye frem og tilbake kom vi plutselig på den fantastiske turen vi hadde i sommer, i Langsua nasjonapark! Hvorfor ikke oppleve denne flotte nasjonalparken om vinteren også?

Og sånn ble det! Vi snudde kompasset og satte kursen mot Gausdal Vestfjell og Langsua nasjonalpark .

Ruta ble planlagt som følgende:

  • Synstgardssetra- Storkvelvbu. 20 km
  • Storkvelvbu- Langsubua- Haldorbu. 12 km
  • Haldorbu – Fossbekkbua – Liomseter. 16 km (Her fulgte vi ikke den stikka løypa, da vi hadde finvær og godt føre valgte vi vår egen rute)
  • Liomseter – Synstgardssetra. 14 km

Totalt ca. 6 mil fordelt på fire dager. Med gangfart på ca. 3-4 km/t på fjellski skulle dette bli behagelige etapper.

 

START:

Vi ønsket å ta den lengste etappen først og målet for dagen var å gå fra fra Synstgardsetra til Storkvelvbu. Dette er en tur på to mil som vi beregnet å bruke ca 7,5 time på, inkludert to lange stopp.

Belønning på tur er viktig og da kommer sjokoladen godt med !

Turen begynte i et relativt flatt terreng fra Synstgardsetra, men med varmegrader og sol gikk det til tider smått med hundene våre som helst vil ha -15 grader og ruskevær når de er på jobb.Vi derimot, syns dette var akkurat sånn en påsketur skulle være.

Vi kledde av oss lag etter lag, mens vi jobbet oss opp de 320 høydemeterne vi skulle igjennom . På grunn av det varme været måtte vi stoppe oftere enn vi hadde planlagt. Dette for at hundene skulle få i seg drikke og ha muligheten til å kjøle seg ned i snøen.

Vi gikk fra 878 meter over havet til 1.198  meter over havet denne etappen, langs Ongsjøfjellet, forbi Nedre Leppvatnet og Nordbuvatnet forbi Vestmjøs og opp bakken til Storkvelvbu. På denne strekningen passerer vi flere gode fiskevann som vi gleder oss til å utforske til sommeren igjen.

Storkvelvbu

Noen bare flekker dukket opp.

 

 

Aldri som planlagt

Det går aldri helt som planlagt når Eventyrjentene er på tur og denne turen er intet unntak. Med 100 meter igjen til  Storkvelvbu la Lene seg rett ut i snøen. Et tårevått ansikt dukker etterhvert opp igjen fra snøen, og forteller at DNT-nøkkelen til hytta ligger igjen i bilen!!Vi hadde nå gått i 7,5 time for å måtte snu? Nedturen var et faktum.

Storkvelvbu.

Avlyse turen videre?

Kvelden kom snikende. Snøen hadde begynt å dale ned og vi sto 7,5 timer unna bilen og hyttenøkkelen. Var turen nå avlyst? Skulle vi sove ute? Skulle vi snu? Stemningen mellom oss var nå noe laber, men vi bestemte oss for å gå de siste 100 meterne opp til hytta for å se om det var en dør eller et vindu som var åpent.

Til vår store overraskelse og glede var det ei søt og hyggelig dame som møtte oss i sikringsbua. Hun skulle være vakt der hele påska, og kom ut i døråpningen og lot oss få låne ekstranøkkelen hennes resten av turen. Tenk å ha sånn flaks! Dette er den andre langturen vi har i Gausdal Vestfjell og den andre gangen vi blir reddet av andre. «Det ordner seg for snille jenter«, sies det! Uansett var vi nå glade og fornøyde og kunne forflytte oss inn i hytta, fyre opp i ovnen, lage oss mat og ta en vel fortjent øl. Det var ennå litt tidlig å le av det som hadde skjedd så vi bestemt oss for å spille Yatzy og kose oss mest mulig utover kvelden.

Kveldskos på Storkvelvbu.

Kokka er snart klar!

Gnagsår…

Storkvelvbu

Storkvelvbu er en godt utrustet hytte med sengeplass til 28 personer. Selv fortalte damen fra DNT at de hadde hatt opptil 34 personer til overnatting, men da lå de som sild i tønne. «Er det hjerterom er det husrom«.

Vi regnet ikke med å ha hytta for oss selv mens vi var der, og tittet ofte ut i mørket for å se etter hodelykter som skulle komme blinkende mot vinduet i søken etter husrom for natten. Timene gikk og vi skjønte etterhvert at det kun ville bli oss. «Helt utrolig», tenkte vi, siden vi hadde hatt en så fin dag i fjellet og regnet med at det skulle være fulle turisthytter nå som det var påske. Kanskje det var det varierte været som var meldt i fjellet som skremte bort turfolket? Uansett, vi skulle kose oss etter beste evne og lade opp til ny turdag.

 

Snøvær

samarbeid er viktig på tur

Det begynte å snø på kvelden da vi ankom Storkvelvbu , og da vi våknet dagen etter hadde kong vinter allerede dekket terrenget med 30 cm nysnø. Og mer skulle det bli! De bare flekkene vi måtte passere dagen før var nå begravet under snøen. Kanskje likså greit siden vi drasset rundt på tunge pulker og ski. Det er viktig å se det positive i alt, og vi er tross alt på vintertur.

Snømonsteret Lene

Dagens etappe var den korteste, og det passet oss veldig bra med tanke på vær og vind. Haldorbu var målet for dagen og vi skulle bevege oss i et lett kuppert terreng.

På grunn av været hadde vi sett for oss dagens matpause i Langsubua. Dette er ei hytte Gausdal Fjellstyre eier, men kan benyttes av alle som er ute og ferdes i fjellet. Den er forbeholdt sauesankere på høsten. Vi fyrte opp i ovnen og tok oss en velfortjent lunsj, mens de våte klærne våre hang oppe for å tørke seg til neste etappe. På denne bua fikk hundene også være med inn, og det tok ikke lang tid før de lå i hver sin krok og sov. Relativt ubekymret og uvitende om at dette bare var en pause før de skulle ut å jobbe igjen.

Lunsjkos

Mens vi koset oss med kaffe og matpakken, dukket det plutselig opp en mann i døråpningen. Han hadde ansvar for å stikke opp løypene i fjellet og syns han måtte inn å hilse på. Kanskje han bare var av den nysgjerrige typen, men koselig at også ukjente folk tar seg tid til en prat.

Turen videre til Haldorbu gikk raskere enn vi hadde sett for oss. Det var et deilig syn når vi endelig kunne skimte hytta i tåken og vite at vi snart kunne bruke resten av ettermiddagen til å slappe av, fyre i ovnen, spise god mat og ta oss et glass vin.

 

Haldorbu

Haldorbu.

Her ble vi møtt av to hytter fordelt på et koselig lite tun. En hovedhytte og ei sikringsbu. I sikringsbua var det ti sengeplasser, kokkemuligheter, kort veg til utedo og gode muligheter til å tørke våte klær. I tillegg kunne man ha med hund, noe som gjorde valget lett å ta når vi skulle velge hvilken av hyttene vi skulle bo i.

Som på Storkvelbu hadde vi også denne hytta helt for oss selv. Noe vi fortsatt syntes var merkelig. Men mer plass til oss så vi klaget ikke. Det ble lapskaus med potetmos til middag, et par glass vin, og lufting av gnagsår. Siden vi har kroniske gnagsår, selv etter plastring og bandasjering, begynner vi å bli drevne på sårstell og behandling av dette. Har noen tips for å forebygge gnagsår, tar vi gjerne imot det!

 

Sol, sol og mere sol!

Nydelige sletter i Langsua!

 

Har vi oversikt?

Vi våknet til strålende sol fredag morgen, og vi smilte fra øre til øre. Snakk om kontraster. Vi var oppe tidlig, og gledet oss til skitur i finværet. Dagens etappe var på snaue 16 kilometer. Denne dagen var vi mer eventyrere og gikk vår egen vei til første rasteplass Fossbekkbua. Vi gikk opp mot Dølnfjellet, med en vakker utsikt mot Nordre Langsua og Synnfjell i sør. Vi kom etterhvert til et litt mer kuppert terreng og kunne følge rype, røyskatt, hare, rådyr og elgspor så langt øyet kunne se. Selv om vi bare fikk sett rype og orrhane er det utrolig spennende å følge sporene. Det syns hvertfall Luna og Frozt.

 

Grav deg ned i tide!

Liomseter

intimt og koselig inne i hytta.

Etter en lang dag ute i sola i tungt terreng og med blødende gnagsår, var det godt å komme frem til Liomseter fredag ettermiddag. Vertskapet møtte oss med store smil, servering av øl i solveggen og viste oss et koselig rom i ei hytte vi skulle ha for nattens overnatting.

Her hadde vi vedfyring, tre sengeplasser og lov til å ha med hundene. Etter alt var pakket ut og hundene hadde fått mat tok vi en varm dusj etterfulgt av en nydelig treretters middag. Snakk om lykkefølelse!

Vi koste oss med brettspill etter maten, men etter flere dager på tur, en skikkelig middag og et par øl var det sengen som fristet mest.

Takk for oss

Vin på plastflaske anbefales på tur!

Vi følte oss som nye mennesker lørdag morgen, og en større frokost ble inntatt. Med hjemmelaget brød, pålegg i alle varianter og nytraktet kaffe spiste vi nok mye mer enn vi hadde gjort på dagevis. Det går stort sett i polarbrød på tur, så det var godt med noe annet og ikke minst noe som er hjemmelaget! Nisten ble smurt, termosen fylt med kaffe og hundene ble spent på pulkene.

Turen tilbake til Synstgardssetra var på drøye 14 kilometer, og gikk relativt rask siden vi fikk gå i skuterløype og etterhvert oppkjørte løyper helt frem til bilen. Helt supert syns vi, som nå hadde belaget oss på å komme raskt hjem for å nyte resten av påsken på sofaen med godteri, et par nye fregner, nye turminner og en skikkelig god samvittighet !

Fra venstre: Lene, Frozt, Luna og Kristin.

Vi har nok en gang hatt en fantastisk turopplevelse i Gausdal Vestfjell og vi ønsker å takke DNT , Gausdal fjellstyre og alle som gir oss muligheten til å ferdes så trygt og godt i fjellet! TUSEN TAKK!

Les om de forskjellige hyttene vi besøkte : Storkvelvbu, Langsubua, Haldorbu, Fossbekkbua og Liomseter.

Snipp snapp snute, så var eventyret ute…
TAG
RELATED POSTS
2 Comments
  1. Svar

    Stig Kampesveen

    april 28, 2017

    Kjempe fin beskrivelse av en flott tur i fint turområde. Din reddende engel på Storkvelvbu er super trivelig dame, å ikke minst Arvid Kampesveen på scooteren som du møtte, han har holdt oppsyn med dnt hyttene i en mannsalder 🙂

    • Svar

      Eventyrjentene

      mai 2, 2017

      Hei, og takk for hyggelig tilbakemelding!
      Vi be utrolig glade da hun dukket opp i døråpningen kan du tro.
      Hun fikk noen dyrebare dråper god øl vi hadde med oss som takk for lån av nøkkel.
      Trivelige folk denne Kampesveen slekta 🙂
      Gleder oss til sommersesongen i Vestfjellet!

LEAVE A COMMENT