Uncategorized

Langs villmarkselva`s bredder

By on mars 30, 2017

Å komme seg ut av bilen for å så rusle ned til elvas bredder er det første vi gjør når vi ankommer hytta vi leier ved Eira. En nokså smal og eventyrlig elv som blinker i sola med den klareste fargen du kan tenke deg. Med høye fjell, frodig terreng og fossende elver som renner ned fra fjellene rundt oss, samler optimismen seg for at man skal klare å lure laksen i uka som kommer. Gjennom kriker og kroker, stryk og lune lommer strekker den nokså lille elva på 7,1 km seg ut fra Eikesdalsvatnet og munner ut i Eresfjorden ved Nauste. Dette er en elv som kan omtales som en av Norges fineste elver og ligger i Nesset kommune i Møre og Romsdal.

Bursdagsgaven

Dette var i utgangspunktet en tur jeg fikk i bursdagsgave av pappa etter å ha gitt klart uttrykk om at jeg også ville på laksefiske. Jeg har sikkert spurt tusen ganger opp gjennom årene, men svaret har alltid vært at det ikke går da lakseturene de er på er plassbestemte. Jeg har derimot hatt mine mistanker om det bunner og grunner i at jeg er jente?  Som en av oppgavene en far har her i livet vil jeg påstå er å gjøre barna fornøyde, så for fire år siden fikk jeg et kort av pappa i bursdagsgave om at jeg skulle få en uke på laksefiske sammen med ham.  Gleden var ubeskrivelig og nedtellingen kunne starte. Siden den gang har dette blitt en årlig tradisjon for oss. Jeg og pappa er mye på tur sammen, så en uke på laksefiske med ham er ikke noe problem.   

Vi leier hytte og fire kort på en uke. De tre første årene leide vi hytte og et vald hos en privatperson. Noe som i utgangspunktet var helt i orden for meg da laksefiske var ganske nytt og jeg stort sett er fornøyd bare jeg kan kaste litt. Men etter tredje sesongen med lite observasjoner av laks og 100.000 kast uten å lykkes kan til og med den mest tålmodige få irritasjonsutbrudd av mindre.  Lykken var derfor stor da Eira flyfishing tok over ansvaret for utleie av hytte og vald. Vi gikk nå fra å kunne fiske på ett vald til å ha mulighetene til å disponere fire kilometer med elv fordelt på 16 høler der vi stort sett kan fiske på begge sider av elva. Valdet starter rett nedenfor brua ved Eikesdalsvatnet og slutter ved skolebrua fire km lengre ned. Optimismen steg til 1.000 og jeg var nå innstilt på å ta min første laks på fluestanga.

Luna er selvfølgelig med

Guiden

Snill som han er hadde pappa ordnet sånn at Helge Dahlen fra Eira flyfishing skulle gå sammen med meg en hel dag. Han guidet meg i kasteteknikk, fluevalg, mending, hvordan man leser elva og mer med.  Dette var en utrolig lærerik og givende dag og for meg som er en såpass ny og uerfaren laksefisker, ønsker jeg å ta med meg all kunnskapen jeg kan få for å utvikle meg til å bli en bedre fisker. Jeg kan også anbefale andre å prøve å ha med guide som kjenner elva man skal fiske i. Dette for å få tips, råd og veiledning sånn at man kan fiske best mulig der man er. Hvem ville ikke være interessert i det?

 

Den nervepirrende opplevelsen langs en av Norges fineste elver

I mørkets frembrudd sto jeg lydløs uten å vise antydning til å puste. Den eneste følelsen jeg hadde, var pulsen på tusen og nervene som sto i høyspenn.  Det alle laksefiskere venter på skjedde og et monster fra intet tok plutselig knallhardt tak i flua mi. Stanga bøyde seg og jeg bare ventet på at den skulle knekke i forsøket på å løfte den opp. Selv om dette skulle vise seg å bli en heftig og kortvarig kamp som endte med at krokene på flua ble rettet helt ut, var spenningen ubeskrivelig. Jeg sto midt ute i elva med vann langt over knærne og var helt i sjokk over det som akkurat har skjedd. Verden sto stille. – Sånn er det med laksefiske, kom det fra Helge og pappa som hadde sett hele seansen fra land. Alt skjer så fort og for en uerfaren laksefisker er det ingen selvfølge at fisken nødvendigvis sitter på første forsøk. Kanskje det er noe jeg kunne gjort annerledes? Alt i alt var jeg ganske fornøyd med at jeg hadde klar å presentere flua jeg brukte perfekt sånn at fisken ble interessert. Hele opplevelsen var surrealistisk og jeg tror jeg var i sjokk timene etterpå. Aldri hadde jeg opplevd lignende og denne opplevelsen gjorde meg ikke mindre ivrig på å lure laksen neste dag.  

Endelig var det min tur

Dagen etter var jeg på egenhånd og uten guide, men kunnskapen jeg hadde lært dagen før lå friskt i minnet. Jeg satte på en riffling hitch og smøg meg lags elva. Siden jeg er jente og bruker det for det det er verdt, får jeg bestemme hvor jeg vil starte å fiske. Noen fordeler må man ha. Klokken var akkurat passert 18 så fredningstiden i elva var over. Geir Ivar ruslet forbi meg og pappa holdt seg et stykke bak. Jeg fikk lagt fluen fint i elva og mendet en gang før det plutselig skulle hogge til. Jeg så fisken rulle seg over flua og stanga bøyde seg. Jeg forholdt meg faktisk ganske rolig denne gangen og passet på at stanga var høyt oppe og at senen var stram. Jeg ropte på Geir Ivar som var nærmest, men skriket mitt hadde fått pappa på beina også. Fisken sto midt i elva og stanget mot bunnet. Den nektet å flytte på seg så pappa som skulle være håvansvarlig måtte ut i elva for å få fisken til å bevege seg. Jeg tror pappa var mer nervøs enn meg for å miste fisken, så lettelsen var stor da den etter 30 minutter lå på land med meg sittende oppå. Neimen om den skulle komme seg noen plass når jeg først hadde fått den på land. Jeg var utrolig stolt og glad. Jeg skalv av alt adrenalinet som pumpet rundt i kroppen min samtidig som jeg følte meg helt utslitt av opplevelsen. Pappa så også ganske stolt ut der han sto og jeg tror han syns det  var stas å se veslejenta endelig ta laks på fluestanga.. Fisken tok jeg på min snerte lille switchstang og en riffling hitch. Den veide fem kilo og var et stort trofe for meg. Det gikk ikke mange minuttene før Helge fikk nyheten, og han syns dette var utrolig gøy. Når jeg i tillegg var eneste jente langs elva kan du tro jeg fikk mye oppmerksom. Folk kom kjørende til hytta vår senere på kvelden for å se jenta som hadde tatt laks. Litt gøy og litt rart på en gang. Men stolt som jeg var så nøt jeg hver tilbakemelding jeg fikk.   

Jeg feiret laksen min med et glass rødvin mens jeg satt i godstolen på hytta og smilte rundt. Hvem hadde trodd dette?

Resten av uka var som et eventyr og vi dro med oss totalt fem laks og to sjøørret.

 

Vi krysser fingrene og satser på å treffe like godt på neste tur og at laksen blir litt større for hver gang. På grunn av fredningstiden i elva mellom kl 1300 og 1800 benytter vi oss ofte av den flotte naturen i området. Det har blant annet blitt flere turer opp langs den vakre Mardalsfossen som ligger i Eikesdalen.

Mardalsfossen

(også Søndre Mardalsfossen, Søre Mardalsfossen og Østre Mardalsfossen) er en foss ved sørenden av Eikesdalsvatnet i Nesset kommune i Romsdal. Fossen er en del av elva Mardøla, (også kalt Søndre Mardøla og Østre Mardøla) og faller 705 meter ned mot Mardalen ved sørenden av Eikesdalsvatnet i bygda Eikesdal.

Fossen henter vannet fra Mardalstjønna (nå en utbygd dam) som ligger like over toppkanten på 945 m.o.h. og består av to store fall. Begge fallene er stupfosser og det øverste fallet er den høyeste. Fossen ender i en del mindre kaskadefall ved bunnen. Mot vest renner Ytste Mardøla (også Vestre Mardøla) ned langs fjellsiden fra Nedste Mardalsvatnet (ca 840 m.o.h.), og tømmer i Mardøla før den renner ut i Eikesdalsvatnet.

Det går bilvei frem til en parkeringsplass nedenfor fossen, med utkikksplass og informasjon om fossen og området. Fra parkeringsplassen er det 30–45 minutters lett gange på opparbeidet turvei opp til fossen.

Mardøla er regulert til kraftutbygging i Grytten kraftverk, men fra 20. juni til 20. august slippes det tre kubikkmeter vann i sekundet hele døgnet på grunn av turismen. Resten av året ledes vannet til vannmagasinene Grøttavatnet og Mongevatnet.

Mardalsfossen kom i fokus i sommeren 1970, under Mardøla-aksjonen, der filosofen Arne Næss sammen med rundt 300 andre, lenket seg til steiner som protest mot utbyggingen av fossen. Aksjonen ble gjengitt i en norsk dokumentarfilm fra 1972, Kampen om Mardøla.

(kilde:wikipedia)

TAG
RELATED POSTS

LEAVE A COMMENT