Hundene

Alaskan Malamute

By on mars 27, 2017

Lynne og væremåte

Alaskan Malamute er veldig selvstendig og trenger en meget tydelig leder og mye mosjon for å bli en god familiehund. Dressuren må være positiv og komme tidlig. Rasen er rolig og uredd og normalt aldri aggressiv mot mennesker. Den er imidlertid et typisk flokkdyr, så normalt vil ikke dette by på alt for store problemer. Som familiehund regnes den som lojal, leken og varsom omkring barn.

Dette er ikke en hund som passer i en leilighet i byen. Den trenger å være mye ute og bør helst ha en stor hundegård der den kan tilbringe «fritiden». Den kan utmerket godt sove ute hele vinteren igjennom, forutsatt at den har et skydd for vær og vind vinterstid, og skygge sommerstid.

 

Kiwalina`s Anatuvik Luna

 

Hundetype Spisshund
Opprinnelse Alaska/USA
Egenskaper Brukshund/familiehund
Forventet livsløp 11-12
Størrelse Stor (30–45 kg)
Passer for Meget aktive

Vår opplevelse av rasen

Trap Line Keep Moving Frozt.

Vi kjøpte vår første malamute i 2012 og 2014, etter nøye å ha vurdert flere raser. Vi ønsket begge en rase som var allsidig, som trivdes overalt, kunne være med på alle slags turer, bære kløv, dra pulk, trekke oss på ski og like seg ute i all slags vær. Vi liker også store og robuste hunder. Vi ønsker ikke en vakthund, og det var viktig at den kunne gå godt sammen med folk. Vi er mye ute i løpet av året, og valget falt på Alaskan Malamute.

Kiwalina`s Anatuvik Luna

Oppdrettere

Vi sjekket hvilke oppdrettere vi ønsket å snakke med, og etter en del telefonsamtaler og besøk endte vi opp med Trap Line Kennel i Aurskog, og kennel Kiwalina på Harestua. Vi valgte oppdrettere etter deres filosofi for deres oppdrett, og at de virket seriøse og kunne støtte oss om vi skulle lure på noe. En Alaskan Malamute er en utrolig vakker rase, men den er ikke for alle. Så vi er veldig glade for at vi tok jobben med å snakke med seriøse oppdrettere, som kunne fortelle oss og forbrede oss på det gode og det onde. Det er fort gjort å falle for en søt liten malamutevalp, men den blir stor, sterk og utrolig sta.

Første møtet

Husker godt første dagen man hentet Frozt, da man fikk denne søte «lille» nøstet på 7 kg i armene og falt pladask! Oppdretter bestemmer ofte hvilken valp som passer valpekjøperne best, og de traff blink. De fortalte også samme dag at valpen kunne være litt vanskelig å «pottetrene» da den har urinstinkter som tilsier at den ikke gjør fra seg der den ikke er trygg, og jammen fikk de rett. Den lille tassen kunne holde seg i en time på tur, for å så gjøre av seg på parketten inne, da var det ikke annet å gjøre enn å bære den ut og tørke opp. Det gikk seg til etter et par uker, men valper vil ha uhell sånn er det bare. Lene (meg) skulle ha han til å bo inne, mens Kristin ønsket at hunden hennes skulle bo ute i hundegård. Rasen passer til begge deler, men en Alaskan Malamute burde få lov til å være ute så mye som mulig. En hage den kan få løpe fritt i (inngjerdet), eller en stor luftegård.

Allsidighet

Det vi nok setter aller størst pris på er allsidigheten. Vi bruker våre som turhund, og den er med på topptur, lange fjellturer med kløv, snørekjøring, den drar pulk, byturer, telttur, kose i sofaen og mye mer. Malamutene våre er sosoale og glade hunder. Vi har de med på alt, og de er våre beste venner.

Utfordringer

Utfordringene vil vi vel si er at de er vannvittig sta, det er nesten umulig å få den til å gjøre noe den ikke vil. Den har egne meninger, og vil insistere på å få et ord med i laget. Dette kommer av livet den hadde sammen med inuitfolket for mange hundre år siden. De kan være litt «bøse» mot fremmede hunder av samme kjønn. En Alaskan Malamute har også et utrolig sterkt jaktinstinkt, så er det vilt i nærheten hold godt på hunden, derfor kan vi sjelden eller aldri slippe de løse. En Alaskan Malamute er en bandhund vil vi påstå.

Norsk Alaskan Malamute Klubb

Ønsker dere å få dere en Alaskan Malamute, anbefaler vi å gå inn på Norsk Alaskan Malamuteklubb sin hjemmeside og se etter oppdrettere der. De aller fleste er meget imøtekommende for en hundeprat. Her vil dere også finne mye mer informasjon og hvem som venter valper. Ikke vær redd for å kontakte flere, og har du en dårlig magefølelse stol på den. Dette er en forpliktelse du skal leve med i mange år fremover, og du vil få mye ut av å velge oppdretter som har en filosofi på oppdrett du er enig i, og vil kunne gi en valp fra gode linjer. Som klubbmedlem her kan du også bli med på arrangementer. De arrangerer klubbtreff både høst og vinter, utstillinger (og trening), brukshundtester, kløvtester og mye mer.

 

 

Flott bok hvor man lærer masse om rasen.

Opprinnelse og alder

Alaskan malamute ble trolig avlet fram som en allsidig brukshund for mahlemiutene, et inuitfolk i Alaska. Trolig var den opprinnelig først og fremst jakthundkaribu og trekkhund, sekundært som kløvhund og vakthund. Senere har den vært mest benyttet som ren sledehund. Når rasen oppsto er svært usikkert, men den er trolig flere århundrer gammel. På 1500-tallet ble det gjort nedtegnelser om dette inuitfolket og deres hunder, så man vet at typen må ha eksistert fra før den tid. Siden er disse hundene beskrevet en rekke ganger av ekspedisjoner som har vært i området. Man regner også med at den er svært opprinnelig av type den dag i dag.

Mahlemiutene var kjent for å ta svært godt vare på hundene sine, og en gjennomsnittlig familie hadde som regel tre–fire hunder. Fra beskrivelser kjenner man til at hundene gjerne gikk løse omkring i leirene, så man må kunne anta at forholdet til hundene føltes trygt. Barn skal sågar ha blitt observert mens de drakk melk fra diegivende tisper, noe som dessverre ikke lar seg dokumentere. Alaskan malamute går imidlertid for å være en svært sosial hunderase den dag i dag.

Hunderasen ble anerkjent som egen rase av American Kennel Club i 1935. De første hundene kom til Norge i 1974, og i dag skal det finnes det omkring 800 individer her i landet.

Utseende, anatomi og fysikk

Alaskan malamute er en kompakt og kraftig plugg med usedvanlig store krefter og meget stor utholdenhet. Den er ikke hurtig, men tåler belastning som ingen annen hunderase. Den har en velutviklet kropp og en sterk nakke. Ryggen er rett og bred og lemmene meget muskuløse og kraftfulle. Labbene er store, kompakte og grove. Hodet er bredt og kraftig og typisk kileformet med middels store triangulære stående ører som er bredt ansatt. Halen er buskete og bæres i en svak bue over ryggen, men den skal ikke være ringlet.

Pelsen er tett, tykk og grov, aldri lang eller myk. Noe lenger på kroppen og kraftigst rundt halsen, på halen og på baksiden av lårene. Tett oljeaktig underull, som vanligvis blir 2,5–5 cm lang og har meget god isolasjon mot kulde og regn. Fargen er sort-hvit, lys grå med islett av sorte hår eller sobel som skifter mot rødt. Fargeskiftninger tillates også i underullen. Også solid hvit farge tillates. I buken, nedover beina og på labbene, samt som markeringer i ansiktet, tillates hvit farging.

Alaskan malamute er den største av polarhundene. Hannen har en gjennomsnittlig skulderhøyde på ca. 64 cm og vekt på ca. 38 kg. Tispene har en gjennomsnittlig skulderhøyde på ca. 58 cm og vekt på ca. 34 kg.

Hunderasen kom for første gang til Norge i 1945 etter 2. verdenskrig med oberst Ole Reistad som hadde med seg to hunder til Bardufoss.

I 1946/47 fikk major Venger fire alskan malamutes til Oslo (Nordstrand). Det var hanhunden Nimrod, og tispene Sajo, Siva og Minka. Disse ble delvis kjørt en sesong lokalt, men i 1947/48 ble de velvilligst stilt til disposisjon for Christian Pyk fra Norsk Trekkhundklubb som kjørte dem i tre sesonger. Nimrod og Siva ble parret og fikk to hvalper, Truls og Siri, som ble en del av 6-spannet. Som en kuriositet kan nevnes at dette spannet flere ganger deltok i militærmanøvre med Garden hvor de var med på å vise bruk av hunder i vinterkrig for blant annet general Montgomery. Etter at disse hundene ble tatt ut av tjeneste i Norsk Trekkhundklubb er man ikke kjent med deres videre skjebne. Hundene var meget lette å ha med å gjøre, de dro med seg det som var. Farten var ikke den aller største, men de oppnådde da en 4.-plass i Seppalaløpet i 1949/50.

Bruksområde

Alaskan malamute er en utpreget brukshund som egner seg ypperlig som trekkhund og kløvhund, men som også kan utgjøre en ypperlig familiehund for en familie som er glad i å ferdes mye ute. Den elsker å jobbe og kan dra tunge lass eller bære mye på ryggen.

Annet

Pelsen trenger jevnlig vedlikehold året rundt, og ofte under fellingen. Siden denne hunden ikke tåler alt for høy varme må man finne løsninger for avkjøling i sommerhalvåret.

 

Kilde: Wikipedia.

Frozt

TAG

LEAVE A COMMENT