Turtips Vintertur

Den vennlige villmark

By on februar 17, 2017

Det er ikke feil å ha denne hytta som base når vi skal på tur. Bildet er fra tidlig høst på Gålå.

“Espedalen er kjent som den vennlige villmark”

Denne gangen skulle eventyrlysten ta oss med på tur opp Espedalens høyeste topp. Ruten er 1.516 m.o.h. og ruver majestetisk over skogen. Ruten er en av “ti på topp” i Sør-Fron og da Kristin kom med ideen om å ta en tur dit, var jeg ikke vond å be. Vi skulle bo på hytte på Gålå for helgen. Fra Gålå er det bare en times kjøring til Dalseter høyfjellshotell, som er et fint utgangspunkt for turen opp til Ruten. Vi startet på 819 m.o.h., rett under tregrensa. Vi startet å gå i en vakker gammel skog med skjegg på greinene, nysnø og ferske dyrespor overalt rundt oss. Dyresporene var nok mer interessant for hundene enn toppturen, så de ville heller vært ute og jaktet. Heldigvis ble det færre spor for hundene å følge når vi kom ut av skogen og utenfor løypenettet. Det er gode jakt- og fiskemuligheter her i området. Blant annet kan man jakte  på rådyr, hjort, elg, hare, rype,og  storfugl.

Men jakte på dyr skal vi ikke idag, i dag jakter vi på et nytt eventyr: Toppturen Ruten!

“Dalseter 1915. Dalseter er en av de eldste boplassene i Espedalen og åpnet for reisende på slutten av 1800-tallet. Det var et naturlig stoppested for folk på vandring inn mot Jotunheimen, og ved siden av jordbruk, jakt og fiske ble turisttrafikken tidlig en god binæring for gården. Bebyggelsen tok preg av dette, med mange mindre hytter i tillegg til de vanlige gårdshusene.” -Fron Historielag

Turen startet lett i flotte preparerte løyper, og siden turen “bare” er 5,5 kilometer til toppen, gikk det ikke lenge før vi måtte gå opp løype selv. Det var ikke noe problem med fjellski, gode feller og to trekkhunder.

 

Bak oss ser vi inn i Jotumheimen da vi passerer tregrensa.

Vi fikk god hjelp av hundene våre i oppoverbakkene.

Vi var litt skeptiske til snøkvaliteten i starten av turen da snøen var meget porøs i skogen. Men da vi kom litt opp i høyden var det skare og ti centimeter nysnø, så det eneste vi kunne ønsket oss var enda mer snø. Selve turen opp varierer mellom bratte og litt slakkere partier, og vi anbefaler at man har erfaring på ski og er litt trent før turen.

Dette er en fin tur om man er nybegynner og er nysgjerrig på det å gå topptur. Man må ikke gå en 2.000-meterstopp for å nyte spektakulær utsikt eller oppleve mestringsfølelsen av å være på topptur. Det viktigste er å få opplevelsen og bli trygg på det å gå i fjellet, utenfor løypene. Erfaringer er noe man lærer av, og det kan være lurt å starte på en tur som er overkommelig sånn at man blir fristet til å prøve mer.

Den lune dal og de barske fjell i samme blikk
Det som gjør at Espedalen er så lun og trivelig både vinter og sommer, er at den er så godt skjermet av høye fjell . Det er bare mot nordvest at dalen ligger åpen for vind og uvær – i de andre himmelretningene reiser fjellene seg høyt opp.

På vei opp møtte vi et par danske turister på langrennski, og de slet mye mer enn nødvendig. Vi anbefaler fjellski eller randonee på denne turen. Lån eller lei ski om du ikke ønsker å investere i nytt utstyr før du vet om topptur er noe for deg. En ting er å gå opp, men man skal også komme seg ned igjen.

På vei ut av skogen åpnet det seg en fantastisk utsikt. Vi kunne allerede ved 1.000 meters høyde se langt inn i Jotunheimen og Langsua Nasjonalpark. Vi kunne nesten ikke tro at dette finnes så tilgjengelig bare man tar turen til Espedalen. Vi hadde utrolig flaks med været denne dagen – det er ikke ofte vi har strålende solskinn og nesten vindstille på turene våre. Vi tok oss god tid til å nyte utsikten på veien oppover. Hundene var også i god form og ga oss masse hjelp i oppoverbakkene. Mye av gleden på tur er å se at hundene koser seg i sitt rette element og at samspillet mellom dyr og menneske fungerer så bra.

Vi nådde etterhvert igjen de danske turistene på langrennski. De begynte å bli slitne etter å ha gått flere kilometer med fiskebein, men godt humør hadde de og vekslet gladelig et par ord med oss. Må si vi synes litt synd på dem, da vi godt vet hvordan det er å gå tom i fjellet. Vi bare håpet vi ikke måtte hjelpe dem ned igjen. På 1.400 meter flatet terrengte litt ut, og vi fikk en liten pause fra bakkene. Nå hadde vi snart 360 grader utsikt og kunne se Rondane med sine høye spisser langt der borte.

Den siste lille bakken brakte oss til toppen av Ruten. 1516 m.o.h., og med en stor varde for å markere at målet er nådd. Her får man virkelig belønning for strevet!

Vi så enda mer av Rondane, Ringebufjellet, Fagerlifjellet bar rett sør for oss, og vi fikk masse inspirasjon til mange flere toppturer. Saukampen og Heidalsmuen viste seg også i sin fulle prakt, og vi ble stående og glane uten et ord. Vi brukte to timer til toppen, med flere fotostopp og noen pustepauser. Etter vi hadde tatt bildene vi skulle ta, fant vi oss en passende fjellhylle å sette oss ned på. Litt vind var det på toppen, men langt mindre enn vi hadde regnet med. Et lite klesskift fra svett ull til tørr, kaffe i koppen, polarbrød med gudbrandsdalsost og godbiter til våre trofaste hunder, kunne vi ikke hatt det stort bedre der vi satt på reinsdyrskinnet og nøt utsikten fra en fjellhylle.

Det var kun 6 andre personer å se på toppen denne dagen. Det satt et par og koste seg i sola da vi kom opp, de to danske turistene på langrennski som etterhvert kom karrende, og et par på randoneeski som vi møtte på vei ned igjen.

Ikke feil plass å spise en velfortjent lunsj på dette!

Nedoverturen gikk mye raskere enn oppover, til tross for litt lite snø gikk det fint å kjøre med fjellski nedover bakkene. Men med trekkhund i “førersetet” måtte det gå som det alltid gjør, med knall og fall! Snø under jakka og ned i skoene. Det er ikke alltid vi var enige med hundene om vi skulle til høyre eller venstre, men moro var det, og hundene hadde det kjempe gøy der de raste nedover bakken. Vi nådde nå igjen de danske turistene som ikke hadde hatt tålmodighet eller utstyr til å ta en velfortjent pause på toppen, men de smilte fra øre til øre selv om langrennskiene de brukte skar seg ned i snøen og det var umulig for dem å svinge. Litt godt å se at det ikke bare var vi som ble liggende langflate i snøen innimellom.

Etterhvert kom vi til de preparerte løypene og ned i skogen igjen. Hundene hadde fortsatt mye energi på lager, så her vare det bare å holde seg fast. Vi brukte ikke mange minuttene tilbake til bilen herfra. Rundt oss var det mange flotte løyper, så Espedalen kan virkelig by på varierte muligheter om man vil ut på tur. Etter nøyaktige fire timer på tur kom vi tilbake til bilen på Dalsetra Høyfjellshotell, og hadde vi ikke vært så klare for en varm dusj og tørre klær,skulle vi stoppet her og kjøpt oss en kakao. Men vi kommer igjen!

Elleve kilometer, fire timer, totalt 700 høydemeter, to kopper kaffe og noen polarbrød senere sitter vi igjen med en fantastisk turopplevelse. Vi har vært på mange turer sammen, men sjelden så fine som denne. Med god hjelp av værgudene, gode ski, snille hunder og godt føre kommer vi aldri til å glemme denne opplevelsen. Vi vil virkelig anbefale denne turen. Espedalen leverte full pakke denne dagen!

Tilbake på hytta på Gålå ventet en bedre rådyrmiddag,og litt velfortjent vedlikehold  av fjeset etter en lang dag i vær og vind. Vi var begge enige om at dette området har mye å by på og vi gleder oss allerede til neste eventyr.

Espedalen har også utrolig mye historie, og første gang det ble gjort forsøk på gruvedrift i Espedalen var i 1666. Den gangen var det kobber som ble utvunnet, men driften varte ikke i så mange år. I 1846 ble det startet opp med ny gruvedrift. Denne gangen var det nikkel som var det edle metallet. Nikkelverket i Espedalen var det første nikkelverket i Norge. Gruvedriften bidro til stor aktivitet og vekst i Espedalen. På det meste skal det ha vært mellom fem og sju hundre mann i arbeid. Blant kulturminnene i Espedalen er sporene etter gruvedrifta ganske unik. Ved Verksodden kan du se restene av en masovn (smelteovn) som er bygd opp igjen etter gruvedriften i Espedalen.
Under to driftsperioder, 1846–57 og 1874–78, ble det til sammen produsert 27 000 tonn malm, tilsvarende 225 tonn nikkelmalm.

-Fron Historielag

Snipp snapp snute, så var eventyret vårt i Espedalen ute….

Frå Espedalen

 

TAG
RELATED POSTS

LEAVE A COMMENT

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.